Målrettet egentrening

Noen uttrykk vi må vite hva betyr

Når vi skal satse i 11er kommer det inn noen nye ord og uttrykk, som vi må

lære:

• Strekk i laget. I 11er er det viktig at lagdelene ligger riktig i forhold til

hverandre. Vi prøver å unngå strekk i laget, det vil si at det blir for stor

avstand mellom for eksempel midtbanen og forsvaret. Da får

motstanderen overtall, og vi kan lett bli utspilt. Den beste måten å

unngå strekk i laget på defensivt, er at forsvaret kjører raskt ut når vi

har avklart, og at midtbanen er raskt tilbake når vi mister ballen.

• Lagdelene samlet. Når vi mister ballen og skal forsvare oss må vi

gjøre det samlet. Når vi vinner ballen må vi angripe samlet. Kommer vi

en og en, blir vi lett plukket opp. Vi prøver å holde lagdelene samlet,

slik at for eksempel hele midtbanen jobber hjem, som en samlet lagdel.

• Sideforskyve. Meget viktig i 11er, på stor bane. Vi må skyve lagdelene

over mot den siden hvor ballen er og spillet foregår. Ved angrep mot

oss på vår venstre side, skal vår høyre back inn som ekstra

midtstopper. Vår midtbane skal trekke over mot venstre, slik at vår

høyre kantspiller forsvarer oss i midten. Også i angrep må vi

sideforskyve, over mot den kanten hvor vi angriper. Når innlegger

kommer inn fra høyre, skal vår venstre kantspiller være på plass i

midten, som spiss.

• Spillbar. Skal vi få til et hurtig pasningsspill, må flere spillere være i

bevegelse uten ball, på samme tid. Å være spillbar betyr at du kan

motta ballen, uten å bli taklet av motstander. Den som har ballen skal

kunne velge, ikke tvinges til å spille ballen i ”hytt og pine”.

• Overganger. De avgjørende øyeblikkene i en fotballkamp er

overgangene. Det er da det avgjøres om vi eller motstanderen kan

spille oss frem til målsjanse. Overganger er når vi mister eller vinner

ballen. Når vi vinner ballen skal vi sette maks fart fremover. Spesielt

viktig er det at kantspillerne våre setter fart, og at forsvaret rykker ut.

Når vi får en overgang mot oss (mister ballen) skal vi ha åtte spillere

foran egen 16-meter på få sekunder…

• Falle av. Når motstander angriper med mange spillere i stor fart, uten

at vår midtbane er på høyden, kan vår bakre firer bli utspilt. Det samme

kan skje dersom motstander slår en lang løpeball mot oss. Dersom vi

da står høyt oppe på banen med vårt forsvar, kan vi rett og slett bli

fraløpt. Å falle av betyr at våre midtstoppere og backer rygger/løper

mot egen 16-meter, før vi setter inn taklingene.

• Høyt press/lavt press. Å ligge lavt betyr at vi legger forsvar og

midtbane godt inn på vår egen halvdel. Vi venter på motstander, og

jager ball/takler først da. Høyt press betyr å jage ball med laget godt

inne på motstanders halvdel. Dette koster krefter, og vi må få tak i

ballen. Vi stresser høyt, og hviler lavt.

• Følge løp/gå på løp. Vi må følge motstandernes løp. De sentrale

midtbanespillerne våre må følge motstanderens sentrale

midtbanespillerne, når de løper mot vårt mål. Da må vi fullføre løpet,

helt inn. Vi må også lage våre egne løp, slik at vi kommer i stor fart

bakfra, mot deres 16-meter. Også da må vi fullføre løpet.

• Rykke fra. Vi må komme oss vekk fra motspiller, over hele banen. Vi

rykker fra for å kunne møte ballen så uhindret som mulig, og for å

skape åpninger for vårt eget spill. Dersom vi ikke rykker fra blir vi taklet

eller pakket inn. Da er vi rett og slett ikke spillbare.

• Lese motspiller(e). Vi må oppfatte (lese) både kampen og

motspillerne. Dersom vår back møter en superrask spiller, må han

enten ta ut noen ekstra meter, eller aller helst takle før den raske

spilleren får satt opp farten. Dersom vår spiss møter en solid, men treg

midtstopper, kan det være lurt å slå ballen forbi stopperen, - lure

midtstopperen inn i løpedueller. Å lese motspiller betyr å finne hans

sterke sider, og unngå disse. Og å finne hans svake sider, og utnytte

disse.

• Vinne dueller. En fotballkamp er full av dueller. Over hele banen. En

duell er rett og slett når vi kriger om hvem som skal vinne ballen/få med

seg ballen. Vi må vinne dueller for å vinne fotballkamper. Vi vinner

dueller ved å takle, uten å trekke oss, og ved å komme raskt inn i

føttene på motspiller. En passiv spiller taper dueller.

• 2. ball. Det blir stadig viktigere å vinne det vi nå kaller 2. ballene. For å

klare det må vi satse på det som er mest sannsynlig. En 2. ball er der

hvor ballen lander etter en duell eller en avklaring. Vi må prøve å lese

dette. Da må vi se hvilken vei spilleren som avklarer står. Et eksempel:

Motstanderens midtstopper vinner en hodeduell. Hvor lander ballen?

Som regel den veien han står med kroppen. Da kan vi reagere raskt,

før ballen lander.

• Bakrom. Vi må utfordre motstanderens bakrom. Det gjør vi ved

hurtige overganger, og det å komme i overtall (to mot en, tre mot to),

slik at vi kan stikke bak motstanderens forsvarslinje. Da snakker vi om

å gå i ledige rom. Bakrom er, litt enkelt sagt, området bak

motstanderens backer på begge kanter. Kommer vi gjennom der, er vi

nær en stor målsjanse. Enten direkte eller ved innlegg. Det kan også

være bakrom bak midtstopperne.

• Presse frem feil. Å stresse motstanderen slik at han gjør feil er meget

viktig. Det kan føre til at vi vinner ballen direkte, og kan sette fart mot

mål. Vi kan få et innkast eller en corner. Eller at kvaliteten på

motstanderens pasning blir så dårlig at vi fanger opp ballen i neste

trekk. Å presse frem feil betyr å jage motstanderen slik at han blir

usikker og gjør en tabbe. Et godt eksempel er når spissene våre

presser frem feil hos motstandernes forsvarspillere. Selv om vi ikke får

tak i ballen slår kanskje en back ballen ut over sidelinjen…